Reisebrev, - "Livet i Liguria"

Livet i Liguria – del 1 - Begynnelsen

Fredag 26.august 2011

I dag er dag 5 av vår ”italienske drøm”.  Sitter i byhuset vi har leid i den pittoreske landsbyen Perinaldo. Landsbyen ligger i fjellene en 20 minutters kjøretur, på en smal og svingete vei, ovenfor den italienske riviera.

Vi kom hit, ganske utmattet, etter en lang kjøretur gjennom Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits, natt til mandag 22. august. Det ble en lang vandring natterstid gjennom de smale – og bratte - gatene i byen ”vår” før vi endelig fant riktig gate og riktig hus.  Huset ligger med inngang fra en liten piazza, Piazza Castello.  Det er smalt og høyt, med tykke murvegger, akkurat som de andre husene i byen. Vi disponerer 3 etasjer (med 3 rom i hver etasje) + taket, som har terrasse i 2 plan.

Det er svært få gater hvor det er lov – og mulig – å kjøre.  Når vi kom om natten, måtte vi derfor bare forsøke å finne en ledig plass ett eller annet sted, og kjørte bl.a. gjennom gater som var så smale at vi måtte slå inn speilene på bilen, for ikke å ta borti husveggene på hver side av gaten.  Dagen etter, da vi skulle hente sakene våre fra bilen, fant vi ut at vi hadde parkert på motsatt side av byen, og dermed nesten så langt unna som det var mulig å komme.

Selv om vi klarte å finne en parkeringsplass nærmere huset, ble det mange lange og svette turer fra bilen til huset med klær, bøker, datautstyr og diverse før vi var på plass. Så kunne vårt italienske liv begynne.

Vi har funnet fram til de 3 (!) butikkene i byen.  Det er Lauros Panneteria (bakeri) som har brødvarer, kjøttvarer, ost, vin og noen dagligvarer ellers. Så er det Tabacci, hvor de har det meste bortsett fra ferskvarer, og til slutt minimarkedet i kjelleren under den lokale baren, hvor de har litt av hvert. En gang i uken er det marked med et bugnende utvalg av frukt og grønt fra lokale gårder. I tillegg finnes noen få butikker som selger typiske turistvarer. Byen har også et lite galleri, 2-3 restauranter, et par barer og et apotek.  Så det meste er dekket for det daglige behov.  Øvrige behov dekkes ved å reise til en av byene rundt, fortrinnsvis Vallecrosia eller Ventimiglia, som er byer av litt mer størrelse, og hvor det, i tillegg til det sedvanlige utvalget av motebukker mm, finnes store flotte delikatessebutikker med et kjempeflott utvalg av det beste som finnes av italienske spesialiteter som ost, vin, skinke og olivenolje.

Vår nærmeste nabo er Chiesa Parrocchiale San Nicolo da Bari.  Kirkeklokkene ringer jevnt og trutt hver halvtime, og litt innimellom når de får lyst… (i dag har kirkeklokkene ”hikke” og sender ut slag og små – mer eller mindre falske – melodier i ”hytt og pine”)

Etter å ha etterlyst sommertemperaturer i hele sommer, har vi nå virkelig kommet til sommeren.  Men varmen og tørken har også sin pris, og på tirsdag oppdaget vi en stor skogbrann i åsen øst for landsbyen.  Brannen spredte seg til et stort område i fjellene og røyken lå tungt over landsbyene rundt.  Helikoptre og fly jobbet intenst i 2 dager før det var kontroll på brannen.