De siste ukene har, med unntak av en kort tur til Norge i forbindelse med dåp av familiens yngste, vært preget av besøk fra familie og venner.
Dette har gitt oss en kjærkommen anledning til å utforske noen av Ligurias mange vakre og dels bortgjemte byer og steder. De siste ukene har vi derfor ”slept med oss” familie og venner til det ene stedet etter det andre, men også selv utforsket nye områder på dager med utferdstrang. Av steder vi har besøkt de siste ukene synes vi det er verdt å nevne;
Dolceaqua, vår flotte by i dalføret vest for Perinaldo og blant annet kjent for sin rosese-vin (ligurias beste rødvin), Monets maleri av Ponte dei Romani og den 1600- talls visst nok hjemsøkte borgen Doria Castel som ble rammet av jordskjelv i 1887.
![]() |
| Ponte dei Romani |
![]() |
| Gatebilde Dolceaqua |
Seborga, en liten landsby i fjellene nord for Bordighera, som har påberopt seg selvstendighet, har trykket egne mynter og frimerker og sogar valgt sin egen fyrste av folket, Prins Georg I (en tidligere anleggsgartner) i en folkeavstemming hvor 304 stemte for og 4 mot. For ordens skyld ”Principate de Seborga” , denne 14 kvadratkilometer store "staten", er ikke godkjent som selvstendig stat.
Det sies at Tempelridderordenen ble grunnlagt i denne byen i 1118 og den hellige gral skal i følge byens innbyggere befinne seg her.
![]() |
| Tempelridderordenens symbol inn til en hellig grotte |
![]() |
| Fyrstedømmets våpen og flagg |
Colla Micheri, landsbyen Thor Heyerdahl forelsket seg i, som han restaurerte, bosatte seg og hvor han også er begravet. En liten hyggelig landsby som ble Thor Heyerdahls paradis. For oss ble utsikten fra toppen av åsen (la colla) det mest særpregede. Med byer, fjell og hav så langt øyet kunne se i alle himmelretninger, var utsikten til å miste pusten av.
| Thor Heyerdahls gravsted på toppen avla colla |
| Colla Micheri. |
Triora, stedet hvor skuespilleren Per Christian Ellefsen har kjøpt en 3000 m2 stor, men svært forfallen, borg (ruin – red anm.) som han ønsker å gjenskape til et sted for kunst og kultur, et møtested der mennesker gis opplevelser og møtes gjennom kunstnerisk utøvelse, - se http://www.culturainliguria.no/
En mindre hyggelig side ved Triora er byens fortid som ”hekseby”. På slutten av 1500-tallet ble et tredvetalls kvinner torturert og brent som hekser etter at de hadde fått skylden for en forferdelig hungersnød som rammet den lille landsbyen. Den dag i dag i dag er hekser en del av kjennetegnet for byen.
![]() |
| Hatter per tutti strege |
![]() |
| Ruinen(borgen Palozzo Capponi) til venstre for tårnet. |
Cetta, en liten landsby i samme dalføre som Triora på den andre siden av torrente Argentina, - en fantastisk spennende elv for ”canyoning”, klatring i fosser, hopp i store jettegryter formet av is og vann gjennom århundrer. Cetta viste seg å være mer eller mindre overtatt av engelskmenn og hollendere som søker den roen denne lille landsbyen høyt oppe i fjellene kan gi travle småbarnsfamilier fra de store europeiske hovedstedene. Byen har knapt italienske innbyggere igjen.
Canyoning Torrente Argentina, Trioria, følg:
Villa Faraldi, en liten landsby i fjellene nord for San Remo hvor norske kunstnere, som Inger Sitter, Franz Wiederberg m.fl. har funnet ro og inspirasjon for sine arbeider.
Bussana Vecchia, landsbyen som ble lagt i ruiner og fraflyttet etter et stort jordskjelv i 1887, og som senere er gjenoppbygget av kunstnere fra store deler av verden.
Vår historie starter en dag i Dolceaqua, besøk av venner, et flott marked med honning, tekstiler, oliven, vin, håndverk, kunsthåndverk mv. Dagen er søndag og datoen er 30.10.2011. I turistbutikken ved Ponte Dei Romani (broen som er udødeliggjort gjennom Claude Monets bilde), finner vi noen rester av kart og guidebøker deriblant kart og guide for valli Argentina og Armea (området og dalføret med Triora), foruten en enkel liguriaguide an inglese, med små fotnoter som ”Curios facts” der Bussana Vecchia near San Remo får en kort omtale; ” Destroyed by an earthquake in 1887, today an international center for artists, - painters, authors, poets, actors etc. unhabited until 1960. Mario Giani Clizia, an artist from Piemonte, had an idea to transform the village into an international community for artists. Today partly reconstructed after years of hard work on transforming the village, and create an area for artists workshop, galleries, shops ...”
Prosjekt startet i 1959 etter en ide og initiativ fra Mario Giani Clizia. Sammen med poeten Giovanni Fronte og maleren Vanni Giuffre utviklet han ideen om å skape et internasjonalt senter for kunstnere på ruinene etter jordskjelvet som rammet Bussana Vecchia.
Clizia forlot for øvrig senere Bussana Vecchia for å starte en skole for keramikk i Asti.
Med trange økonomiske og materielle betingelser, begrenset tilgang på materialer og hjelpemidler, har Bussana Vecchio reist seg og satt fotavtrykk gjennom 60-tallets pop-kultur, politiske perioder med flower power, motstand mot Vietnam-krigen mv. frem til i dag hvor byen til tross for manglende støtte fra lokale myndigheter, har en posisjon og betydelig tiltrekning på kunstnere og turister. I dag er det 29 utøvende kunstnere som er bosatt i Bussana Vecchia, - en by med bare noen få hundre ínnbyggere. De som har interesse av å lese mer om denne fantastisk spennende byen, kan følge disse linkene:








Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar