TOSCANA - EN REISE I TRE DELER

DEL II

23.-24.9. Autostrada A12, uscita Firenze, svultara a destra, som vår italiensktalende guide på vår GPS befaler.

Vår GPS leder oss gjennom byen, ber oss svinge inn på gater som ikke eksisterer, inn på gater med enveiskjøring og innkjøring forbudt… Passerer broer over elven Arno flere ganger og er 7 minutter fra vårt mål, men kommer ikke nærmere.. Det besluttes å finne parkeringsplass ved elven Arno og finne veien til hotel La Bretagne til fots.  Vel fremme ved hotellet, kan hyggelige medarbeidere i resepsjonen fortelle at alle gater i indre by i Firenze ble lagt om med nytt kjøremønster for 2 måneder siden…

Hotell La Bretagne, inntil elven Arno, 150 meter fra Ponte Veccio og 2 etasjer ned til det Norske konsulatet i Firenze, er et strategisk ankerpunkt for smakebiter av fordums storhet, rennesansekultur, verdslig og geistlig makt. 

Vår følgesvenn Michelin forteller oss at det trengs minimum 4 dager for å få med seg det aller viktigste i Firenze.  Vi fikk ikke med oss alt det som anbefales, men fikk at glimt av KLMs Knut Lystad med frue, som ga et lite nikk til sine landsfrender på sin kveldsvandring til et bedre etablissement.  Selv søkte vi til sidegater, til spisesteder uten bilde av maten. Til steder med kelnere som stolte yrkesutøvere. Modne menn i hvite skjorter og sorte vester, som byr på vin og matkultur og på kulinariske opplevelser for sansene.  Vi husker ikke navnet, men kan helt sikkert guide noen frem til stedet ut fra erindringer og sterke smaksopplevelser.  Vi frekventerte en Ristorante av god italiensk kvalitet. 

Vi reiser ikke på samme måte som japanere og amerikanere, og krysser av på steder med ”been there, done that”, men slår oss ned ved en gatemusiker med akustisk gitar, nyter klanger og lyder ... med kvelden og natten hengende stadig lenger ned rundt hodene våre.

Etter en natt for å ”fordrøye” vår smaks- og sanseinntrykk fra Firenze, tok vi mot til oss og besteg tårnet på Duomen på Piazza il Duomo.  Køene til katedralen var allerede begynt å anta størrelser på mer enn 50 meter og vokste nærmest sekund for sekund.  Vårt valg av tårntur ga køfri access, kun med biglietti – due per favore!  Dette er ikke steder for de med agorafobi eller klaustrofobi, men trinn for trinn flyter menneskene oppover, tett omslynget av steinmasser som nærmest kjærtegner huden på vei opp mot første stopp ved foten av duomens kuppel.  Herfra går ledetråden til innsiden av kuppelen. Med fantastiske fresker med bilder fra himmel og helvete. 

Vel utenfor kuppelens indre billedverden fortsetter ferden i spiraltrapper. Stadig trangere til vi lander på duomens topp ved foten av den øverste spir, høyt over byens tak.